top of page
Search

Kan bli milliontap: Dette bør alle arvinger ordne

Utdrag fra artikkel i OA 29.07.24

 

Staten overtar verdiene til foreldrene dine når de ikke kan ivareta egne økonomiske interesser. Med mindre du har dette papiret.

 

Foreldres penger tappes fra konto fra dag én. Sykehjemmet skal nemlig ha inntil 85 prosent av alle inntekter – for eksempel pensjon, leieinntekter og renteinntekter.


Uten at det foreligger papirer som sier at barna eller andre arvinger kan ta over den økonomiske kontrollen, og for eksempel dele ut penger som står på konto som forskudd på arv, griper myndighetene inn.


Skriv en fremtidsfullmakt sammen med dine foreldre.

Løsningen er en såkalt fremtidsfullmakt.


Uten fremtidsfullmakt blir pengene låst

Hvis forelderen eier bolig, bli den stående ubebodd samtidig som penger på konto må brukes for å dekke lån og andre kostnader ved boligen. Da tappes verdiene over tid, og det blir mindre penger igjen til for eksempel barna den dagen arven skal fordeles.


Uten en fremtidsfullmakt vil Statsforvalteren oppnevne en verge når foreldrene dine blir mentalt svekket og ikke kan ivareta egne økonomiske interesser. Da er det vanskelig å få utdelt forskudd på arv. Samtidig blir man fastlåst fordi boligen ikke uten videre kan bli solgt, vedlikeholdt, leid ut eller benyttet av pårørende.


– Det hender at Statsforvalteren godkjenner at boligen kan selges, hvis det er helt sikkert at den ikke vil bli brukt igjen. Men pengene fra salget vil som regel bli låst uten en fremtidsfullmakt.


Pengene blir nemlig plassert på sparekontoen, uten at arvingene får tilgang på dem før foreldrene dør og det blir arveoppgjør.


Sykehjemsplassen vil også da bli dyrere, fordi mer penger på konto betyr høyere renteinntekter. Og sykehjemmet kan altså ta inntil 85 prosent av renteinntektene.


– Noen ganger kan man bli sittende i en slik situasjon i 20 år, og det er uheldig, sier advokaten.


Milliontap

Arvingene kan gå glipp av store summer i arv når det ikke foreligger en fremtidsfullmakt som sier at man kan dele ut forskudd på arv. Da går isteden store deler av renteinntektene til sykehjemmet, mens arvingene verken får penger – eller renteinntekter på dem.


La oss se på et eksempel som viser hvor store summer det handler om:


– Får man plutselig 10 millioner på konto fra boligsalget, og har en rente på mellom 3 og 4 prosent, får man mellom 300.000 og 400.000 kroner i året, sier Poulsson, og presiserer:


– Det meste av disse inntektene går til sykehjemsplassen.


Har man en rente på 3,5 prosent, betyr det 350.000 kroner i renteinntekter i året. Siden sykehjemmet skal ha inntil 85 prosent av disse pengene, utgjør det 297.500 kroner. På 10 år er det drøye 2,9 millioner kroner, på 20 år blir det nesten 6 millioner kroner i renteinntekter rett til sykehjemmet.


I dette eksempelet går altså seks millioner kroner av arven tapt.


Blir fortvilet

Det skal veldig mye til for at Statsforvalteren godtar at det blir utbetalt forskudd på arv, med mindre det finnes konkrete holdepunkter for at dette var fullmaktsgiverens ønske.


– Arvinger som rammes av dette blir ganske fortvilet. Noen har for eksempel en familiehytte som trenger vedlikehold og oppgradering, men de blir sittende og vente på pengene til det, sier han.


Om man har fremtidsfullmakt, kan man unngå slike situasjoner. Da kan man bestemme at boligen kan selges idet man får innvilget langtidsopphold på sykehjem, og at pengene fra salget utbetales som forskudd på arv. Man kan også bestemme at alle pengene som står på konto kan utbetales som forskudd på arv.

 

Disse punktene bør være med i en fremtidsfullmakt


Økonomiske interesser:

  • Betale løpende regninger/utgifter: For eksempel boliglån, strøm, mobil og internett, og uforutsette kostnader.

  • Håndtere ulike gjeldsforhold, kjøp og salg av verdipapirer, opprette eller avslutte bankkontoer.

  • Drift, inkludert vedlikehold, eller utleie av fast eiendom eller drift av næringsvirksomhet.

  • Salg av bolig: hvordan dette skal gjøres, når det kan gjøres, og hva som skal skje med pengene fra salget?

  • Overføre verdier, for eksempel en familiehytte.

  • Forskudd på arv: Skal det deles ut, og eventuelt på hvilket tidspunkt? (For eksempel om du kommer på et eldrehjem). Foreligger det et testamente, bør du nevne dette.

  • Skal forskudd på arv være arvingenes særeie?

  • Kan vergen din representere deg overfor offentlige og private selskaper? Det kan for eksempel være at han eller hun kan si opp eller endre mobil- eller strømabonnement på vegne av deg.Skal det alltid stå et bestemt beløp på kontoene dine, som skal gå til å dekke dine behov?

  • Hva skjer med innbo og løsøre?

  • Skal fullmektigen godtgjøres for å styre økonomien din? Dette bør i så fall reguleres i fremtidsfullmakten.


Personlige interesser:

  • Hvem skal representere deg overfor Nav, kommune og sykehjem? Da vil vedkommende kunne søke om tjenester og ytelser fra det offentlige og klage på vedtak.

  • Skal det gis gaver for et bestemt beløp til barn, barnebarn, etc. til jul og bursdager?

  • Vil du bo lengst mulig hjemme?

  • Ønske om å komme på samme sykehjem som ektefelle eller samboer.

  • Eiendeler du vil ha med til sykehjemmet.

  • Om du ønsker at noen skal bruke av pengene dine og ta deg med på sydenturer, konserter, fotballkamper, og lignende, bør du skrive ned det.

  • Personlig pleie: Sørge for at du alltid er velstelt, og skriv gjerne på hvilken måte.

  • Fullmakt til å rydde opp i digitale tilganger – for eksempel sosiale medier. Aarbakke anbefaler at man orienterer om hvor man kan finne kodene til brukerne dine.

  • Fullmakt til å hente ut medisiner på apoteket.

  • Ivareta kjæledyr, om du har.

 

– Bør ordne dette nå

Fremtidsfullmakten må ordnes mens den det gjelder, for eksempel din gamle mor eller far, er samtykkekompetent. Det vil si at det er for sent å ordne disse papirene når de har begynt å bli demente, eller når de har fått slag eller havnet i en ulykke som gjør at de er kognitivt svekket.


– Alle voksne barn bør ordne en fremtidsfullmakt for foreldrene sine med en gang, sier advokat Marianne Aarbakke i Huseierne.


Forutsetningen er selvsagt at foreldrene ønsker dette selv, men det er sterkt anbefalt, påpeker Aarbakke.


– Anbefalingen fra Huseiernes advokater er klar: Alle voksne burde ha en fremtidsfullmakt, sier hun.


Kan dele på ansvaret

Hvis det er flere søsken og kun ett av barna som skal være fullmektig, og altså ivareta forelderens økonomiske og personlige interesser, kan det være lurt å diskutere om andre søsken skal ha innsyn i hvordan pengene brukes.


– Vi har sett tilfeller av at en fremtidsfullmakt utnyttes, og fullmektigen tilgodeser seg selv. Det er ulempen og risikoen med å gi for vide fullmakter, sier Poulsson.


For å unngå at dette skjer, kan man for eksempel utforme fremtidsfullmakten slik at andre søsken får en kontrollfunksjon, eller sette en beløpsgrense for hvor mye fullmektigen kan disponere fritt.


– Hvis det skal utbetales forskudd på arv, er det lurt å skrive at alt skal deles likt mellom alle søsken. Skal boligen selges og det kommer flere millioner på konto, bør fullmakten si noe om hvordan pengene skal brukes – og gjerne koble det opp mot et testamente, sier han.


Sikre partneren din økonomisk frihet med en fremtidsfullmakt.

Sikrer partneren økonomisk frihet

Det er imidlertid ikke bare arven og barna foreldre bør tenke på når de skal vurdere om de skal ha en fremtidsfullmakt eller ikke.


– Alle som er gift og har felles barn, lager gjerne en gjensidig fremtidsfullmakt. Havner begge i samme situasjon, kan de ha en alternativ fullmektig – for eksempel ett av barna, sier Poulsson.


Hvis kun én av dem får demens eller av annen årsak blir ute av stand til å ivareta egne økonomiske interesser, er det lurt å ha avtalt i fremtidsfullmakten hva som skjer med felles økonomi.


– Da slipper man at en utenforstående verge skal mene noe om hverdagsøkonomien deres, sier Poulsson.


– Dessuten har noen felles økonomi, mens andre har mer separat økonomi, og vi opplever at mange derfor synes det er lurt å legge føringer for hva som skjer om man havner i en sånn situasjon, sier han.


Aarbakke i Huseierne påpeker en annen problemstilling:


– Om for eksempel ektefellen din får demenssykdom og kommer på sykehjem, kan du ikke uten videre selge deres felles bolig og flytte til noe mindre. Du står heller ikke fritt til å ta opp ekstra lån for å tilpasse boligen, eller gi bort forskudd på arv.


Dette må i så fall godkjennes av Statsforvalteren, om det ikke foreligger en fremtidsfullmakt.


Har foreldrene dine ny samboer eller ektefelle, må man vurdere om det er nåværende partner eller egne barn som skal ha det økonomiske ansvaret om man ikke kan ivareta egne økonomiske interesser.


 

Ta kontakt om du ønsker hjelp med skriving av fremtidsfullmakt.




 


Commenti


I commenti sono stati disattivati.
bottom of page